Det Norske Akademis Ordbok

sujett

sujett 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; sujettet, sujetter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sujettet
ubestemt form flertall
sujetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[syʃe´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk sujet, av latin subjectum, se subjekt
BETYDNING OG BRUK
emne for kunstnerisk, dikterisk, vitenskapelig bearbeidelse eller utforming
SITATER
  • sujetter for versemagere
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 202)
  • valget av sujet
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 83 1903)
  • skalden grunder paa sit sujet
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 74 1925)
  • med det kjennskap vi har til Leonardos psykologiske sans og fysiognomiske uttrykksevne, lover dette [tapte] sujett meget
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 20 1949)
  • med Kristin Lavransdatter hadde Sigrid Undset tatt opp igjen et gammelt susjett til en glødende kjærlighetsroman hun skrev på i ungdommen
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 90 1997)
  • jeg brukte noen av Bibelens historier som sujett da jeg skrev romanen En tid for alt
     (Karl Ove Knausgård Om sommeren 154 2016)
  • han hadde selv observert hvor annerledes ensemblet hadde reagert på stykkene med norsk sujett
     (Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 151–152 2021)
     | jf. ensemble