Det Norske Akademis Ordbok

sulamitt

sulamitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sulamitten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sulamitten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sulami´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter Sulammit (Høys 6,13, 1930-oversettelsen; 2011: jente fra Sjulam), i kristen tradisjon tolket som en personifikasjon av hele menigheten
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
hele sulamitten
1 
muntlig
 hele hurven
; alle sammen
  • [han] bad samfundet og hele sulamitten dra did, hvor peber’n gror
     (Elias Kræmmer Glade Borgere II 119 1895)
2 
muntlig
 hele greia
; alt sammen
  • [han bad] en sagte bøn om, at Fanden vilde tage baade fiskesnøret og fisken og baaden og vandet og hele solomiten
     (Af H. Meltzers efterladte Papirer I 238 1873)
  • [han hadde] kastet lester, syl og hele sulamitten inn i en av skjærstensovnene
     (Johan Falkberget Christianus Sextus II 137 1938)
  • den sterke vind kunde blåse toppen av hele sulamitten [Eiffeltårnet]
     (A-magasinet 01.06.1929/13)
  • gamla som eier hele sulamitten lar meg beholde leiligheta mot at jeg gjør litt her og der
     (Anne Holt Død joker 431 1999)
  • en liten gnist her og pow!, hele sulamitten ville stå i lys lue
     (Jan Kjærstad Tegn til kjærlighet 191 2002)
  • aleine i livet, i tilværelsen og evigheten og hele sulamitten
     (Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 21 2016)
  • jeg må sjekke føflekkene, kulen under armen, ryggen, de verkende knærne, hele sulamitten
     (Stig Aasvik Lofotveggen 318 2017)