Det Norske Akademis Ordbok

eneboer

eneboer 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eneboeren, eneboere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eneboeren
ubestemt form flertall
eneboere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ene-; annet ledd avledet av bo med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som bor alene langt borte fra folk
 | jf. eremitt, anakoret
SITATER
  • være eneboer med hjertet uden at være det med legemet
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 427 1873)
  • eneboeren … får nøie sig med tørrmat og rakafisk til vinteren
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 130 1926)
  • det kanskje var noe slikt de opplevde, eneboerne i oldkirkens tid, når de satt i en hule og lot sin egen verden leve
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 59 1949)
  • en from eneboer tok seg av ham og ga ham en kristen oppdragelse
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)