eremitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eremitten, eremitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eremitten
ubestemt form flertall
eremitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[erəmi´t:]
ETYMOLOGI
av norrønt heremita, hermiti, ermiti, fra latin eremita, av gresk eremites, avledet av eremos 'ensom'
BETYDNING OG BRUK
1
religion, religionshistorie
eneboer med askese, meditasjon og bønn som viktigste livsinnhold
; anakoret
2
overført
(menneskesky) eneboer
SITAT
-
han ble en galning og en eremitt som isolert på sitt kontor druknet kontoret i papirer(Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)