eremitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eremitten, eremitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eremitten
ubestemt form flertall
eremitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[erəmi´t:]
ETYMOLOGI
av norrønt heremita, hermiti, ermiti, fra latin eremita, av gresk eremites, avledet av eremos 'ensom'
BETYDNING OG BRUK
1
religion
eneboer med askese, meditasjon og bønn som viktigste livsinnhold
; anakoret
SITAT
-
et liv som eremitt i Egypt, ørkenmunkenes hjemland
2
overført
(menneskesky) eneboer
SITATER
-
han ble en galning og en eremitt som isolert på sitt kontor druknet kontoret i papirer(Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
-
[Ingvar Ambjørnsen er] blitt en eremitt i Hamburg, og derfra har han sendt den ene einstøingen etter den andre inn i vår litteratur, med den uforglemmelige Elling i spissen(Kjell Arild Pollestad Eneboerliv 172 2014)
3
zoologi
art av biller i familien skarabider
| vitenskapelig navn Osmoderma eremita
SITATER
-
de voksne eremittene bruker … duftstoffet gamma-dekalakton til å finne hverandre for paring(Anne Sverdrup-Thygeson På naturens skuldre 159 2020)
-
eremitten er avhengig av store og gamle, soleksponerte, frittstående, innhule løvtrær, først og fremst eik(snl.no 15.08.2025)