Det Norske Akademis Ordbok

radioaktiv

radioaktiv 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra:´dio-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk radioactif; betegnelsen lansert 1898 av den fransk fysikeren Pierre Curie (1859–1906) og den polsk-franske fysikeren Marie Skłodowska-Curie (1867–1934); se radio- og aktiv
BETYDNING OG BRUK
kjemi, fysikk, om bestemte grunnstoffer
 som har den egenskap at atomkjernen omdannes, desintegrerer, henfaller og under denne prosessen sender ut ioniserende stråling i form av partikler og/eller elektromagnetisk stråling
SITATER
  • vær forsiktig! Kanskje det er radioaktivt!
     (Agnar Mykle Morgen i appelsingult 17 1951)
  • etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 var det radioaktivt cesium som satte størst spor i Norge
     (Eivind Torgersen Genier, sjarlataner og 50 bøtter med urin 114 2018)
UTTRYKK
radioaktiv stråling
stråling fra en atomkjerne i en radioaktiv prosess
radioaktivt vann
kildevann som ved sirkulasjon i fjellgrunnen har fått tilført radon fra radioaktive bergarter
radioaktivt mineral
mineral som inneholder radioaktive grunnstoffer, oftest uran og thorium, og deres datternuklider
radioaktivt nedfall
radioaktivt stoff som er frigjort ved kjernefysisk eksplosjon, slynges ut og faller ned på jordoverflaten
  • det radioaktive nedfallet vil komme inn over Finnmark
     (Dag Solstad Roman 1987 63 1987)
radioaktiv serie
sekvens, serie av grunnstoffer som dannes ved at en radioaktiv kjerne sender ut en alfapartikkel eller betapartikkel og danner en ny radioaktiv kjerne inntil prosessen stanser med en stabil atomkjerne
radioaktivt avfall
uønsket radioaktivt materiale som dannes i en nedbrytningsprosess, f.eks. i en kjernereaktor
radioaktivt kobolt
isotopen kobolt-60 (60Co) som brukes i industrien for å påvise skader i metalldeler, og i medisin
radioaktivt jod
medisin
 radioaktiv jodisotop, oftest jod-131 (131I), som brukes i nukleærmedisin