Det Norske Akademis Ordbok

elleve

elleve 
determinativ (kvantor); tradisjonelt: numeral, tallord
UTTALE[e`lvə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ellifu, grunnbetydning 'én over (ti)'; første ledd av germansk *aina-; se en; annet ledd av germansk *lifa-, trolig beslektet med levne; jf. tolv
BETYDNING OG BRUK
1 
grunntallet 11
; antall av 11
SITATER
  • jf. boktittelen
     
    Elleve aar
     (Sigrid Undset 1934)
  • dialektalt, i formen ølløv
     
    vi er berre ti no. Var ølløv da vi dro avsted
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 220 1959)
  • etter elleve resultatløse dager sto de der med en eneste dollar i hånden
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
2 
brukt for å angi plassering, rekkefølge, rangering
EKSEMPEL
  • han ble nummer elleve i konkurransen
SITATER
  • han går morgentur presis fra 10 til 11
     (Peter Bendow Med egen inngang 9 1933)
  • klokken var bare elleve
     (Tove Nilsen Etter Kairo 81 2000)