Det Norske Akademis Ordbok

levne

levne 
verb
BØYNINGlevnet, levnet, levning
UTTALE[le`vnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form levne, av gammeldansk leffnæ, tilsvarer norrønt lifna; jf. leve; se også levning
BETYDNING OG BRUK
1 
la bli tilbake (som rest(er))
SITATER
  • sorte stammer, [som] en skogbrand levned på den øde mo
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 54 1873)
  • [månen] speilte sig dypt i den staalblaa flæk av tjernet, som træskyggene levnet
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 174)
  • med igjen:
     
    jasminerne duftet ut fra de gamle haver, som var levnet igjen nedover gaten
     (Sigrid Undset Jenny 190 1911)
2 
etterlate
; la (noen) beholde
SITATER
  • den sidste gaard, som var ham levnet av slægtens tidligere vidstrakte eiendomme
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 5)
  • de [priser] vi har, levner ingen fortjeneste
     (Morgenbladet 1930/268/3/2)
2.1 
overført
 etterlate (og gi grunnlag for)
EKSEMPEL
  • de ble ikke levnet en sjanse
     | man regnet ikke med at de hadde en sjanse
SITATER
  • læs, høje Cæsar; disse breve, vil ikke levne nogen tvivl hos dig
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 211 1873)
  • [de tusen vanskeligheter] som rykker ind paa en dag for dag og ikke levner en frist eller fred
     (Gabriel Scott Kilden 8 1918)
     | ikke lar en få
  • hans temmelig hjelpeløse forsøk på å endre håndskriften … levnet liten tvil om brevskriverens identitet
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 27 1999)
  • den moderne «syndfrie» rasjonalisme fortynner … begrepene og levner ingen plass hverken for ren avsky eller for ren ømhet
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 117 1997)
UTTRYKK
ikke levne noen ære for to skilling
frakjenne noen all ære
; rakke grundig ned på noen
  • der blev ikke levnet den lille jomfru ære for to skilling
     (Haakon Løken Landsens Liv 63 1911)