MODERAT BOKMÅLeleverte, elevert, elevering
preteritum
eleverte
perfektum partisipp
elevert
verbalsubstantiv
elevering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra latin elevare 'heve'
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
heve
; løfte
2
militærvesen
gi (et kanonløp) større utskytningsvinkel, elevasjon
EKSEMPEL
-
kanonen ble elevert 10°
3
sjelden, overført
heve opp på et høyere intellektuelt eller åndelig nivå
| jf. elevert (adjektiv)
SITATER
-
Filharmoniske selskap … har virket … eleverende på publikum(Akershus Arbeiderblad 19.04.1926/2)
-
blomsterhandlerne har elevert seg selv opp på et nivå med de mest snobbete franske restaurantene