Det Norske Akademis Ordbok

ekspedisjon

ekspedisjon 
substantiv
BØYNINGen; ekspedisjonen, ekspedisjoner
UTTALE[ekspədiʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin expeditio (genitiv expeditionis), verbalsubstantiv til expedire; se ekspedere; jf. spedisjon
BETYDNING OG BRUK
1 
det å ekspedere(s)
; ekspedering
EKSEMPLER
  • ekspedisjonen av saken tok lang tid
  • forretningen er kjent for rask ekspedisjon
SITAT
2 
foretak, forretning som ekspederer, ordner med forsendelser av varer e.l.
 | jf. dampskipsekspedisjon
2.1 
avdeling som ekspederer, ordner med forsendelser av varer e.l.
EKSEMPLER
  • være ansatt i ekspedisjonen
  • henvende seg i ekspedisjonen
UTTRYKK
ekspedisjonen anviser
se anvise
3 
(lengre) ferd med et bestemt (især vitenskapelig eller militært) formål
; (oppdagelses)reise
; tokt
EKSEMPEL
  • dra på ekspedisjon
SITATER
  • min fader [Samuel Conrad Schwach] have i aaret 1788 været en kort tid feldtpræst ved den under general Mansbach til den hurtig endte expedition mot Sverige samlede armee
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 3)
  • ekstrem kulde og frostskader førte til at ekspedisjonen til Nordpolen ble avbrutt
     (polararet.no 2007)
3.1 
deltager(e) i slik ferd
EKSEMPEL
  • ekspedisjonen skal ta seg over innlandsisen på Grønland
SITAT
  • ekspedisjonen måtte komme seg videre nordover før kryssingen av innlandsisen kunne begynne
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)