spedisjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spedisjonen, spedisjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spedisjonen
ubestemt form flertall
spedisjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spediʃo:´n]
ETYMOLOGI
via tysk Spedition, fra italiensk spedizione,
verbalsubstantiv til spedire, av latin expedire, se ekspedere
BETYDNING OG BRUK
1
handel, transport
ekspedering, transport, tollklarering o.a. av varer for
andres regning
SITATER
-
et lidet hefte indeholdende nærmere regler for forsendelse og spedition af udstillingsgods(Aftenposten 18.11.1913)
-
Nordan Oslo overtar spedisjonen for bergensavdelingen(Bergens Tidende 14.08.1993/3)