Det Norske Akademis Ordbok

eiendommelig

eiendommelig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLeiendommelig
nøytrum
eiendommelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æi(ə)ndå´m:(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk eigentümlich; se eiendom og -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
særegen
; særpreget
EKSEMPLER
  • landskapet hadde en eiendommelig skjønnhet
  • et eiendommelig forhold ved rekene er at de skifter kjønn
SITATER
  • den ejendommelige, varme, stille stemme
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 445)
  • hvilken rig og ejendommelig natur
     (Henrik Ibsen De unges forbund 71 1874)
  • den nordiske folketone er [Wagner] fremmed …, hvor han skildrer nordisk oldtid, hvoraf dog vore kjæmpeviser er det eiendommeligste udslag
     (Edvard Grieg Artikler og taler 87)
  • karakteristisk for Shakespeare er en eiendommelig dobbelttone, et clair-obscur hvor høit lys og dyp skygge brytes og blandes
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 10 1939)
  • det lukter søtt og eiendommelig i Café Centrale
     (Ari Behn Bakgård 81 2003)
1.1 
foreldet
 original
SITAT
  • komponisten [C. Elling] sidder … til op over ørene i den tyske romantik, men … han er på samme tid både kjernesund og ejendommelig
     (Edvard Grieg Artikler og taler 112)
2 
besynderlig
; rar
EKSEMPLER
  • de er et eiendommelig par
  • en høyst eiendommelig historie