Det Norske Akademis Ordbok

eiendom

eiendom 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; eiendommen, eiendommer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eiendommen
ubestemt form flertall
eiendommer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æi`(ə)ndåm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk eigendom 'slaveri, avhengighet; eiendom'
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 det å eie
2 
noe man eier og derfor har rådighet over
EKSEMPEL
  • den båten er min eiendom
SITATER
  • jeg tænker, jeg kan gøre med min ejendom, hvad jeg vil
     (Henrik Ibsen En folkefiende 172 1882)
  • hester … var præriefolkets viktigste eiendom
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
UTTRYKK
fast eiendom
tomter o.a. grunn med påstående bygninger
 | til forskjell fra løsøre
2.1 
grunn (med eller uten hus) som man eier
 | jf. grunneiendom, jordeiendom
EKSEMPLER
  • de har en liten eiendom like utenfor byen
  • offentlige eiendommer
SITATER
  • jeg stiller naturligvis sikkerhed. Jeg har jo ejendomme nok
     (Henrik Ibsen De unges forbund 115 1874)
  • hun var på jakt etter en eiendom i Cape Town
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)