ederdun - Det Norske Akademis ordbok

ederdun

substantiv

BØYNINGet; kollektivt en

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[e´d:ər-]

ETYMOLOGI

første ledd dansk form eder, edder, av eldre dansk ejder, fra islandsk æður (uttalt aiðør), tilsvarer norrønt æðr; se ær og ærfugl

BETYDNING OG BRUK

dun av ærfugl

SITATER

han hadde nu denne ederdun paa sit loft, en bunden kapital, det var til ingens skade at han løste den

(Knut Hamsun Konerne ved vandposten 351 1920)
i genitiv

– Det var en riktig fin gammel nøttetresseng med springmadrass og ederduns dyne

(Peter Bendow Med egen inngang 144 1933)

metonymisk

pute eller dyne fylt med ederdun

EKSEMPEL