Det Norske Akademis Ordbok

ær

ær 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; æra, ærer
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
æra
ubestemt form flertall
ærer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æ:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt æðr; jf. uttaleformene e og æ og sammensetningene ærfugl og (med dansk form) ederdun
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 (særlig hunn av) ærfugl
 | jf. ærbolt, ærstegg, ærkonge og ekall
SITATER
  • den alvorlige ærebolt brummede med sin dybe stemme til sin mage «æra!»
     (Alexander Erbe Fra skjærgaarden 18 1875)
  • ea var grønn som havet
     (Magnhild Haalke Allis sønn 63 1935)
  • ea er dronningen blant sjøfuglene her ute
     (Arbeiderbladet 1956/299/16/3)