Det Norske Akademis Ordbok

ærfugl

ærfugl 
substantiv
UTTALE[æ:`rful]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt æðarfugl; jf. ær og uttaleformen efugl; jf. også foreldet, tilsvarende dansk form edderfugl, ederfugl, første ledd eder, edder, av eldre dansk ejder, fra islandsk æður (uttalt aiðør), tilsvarer norrønt æðr (og moderne norsk ær); jf. også sammensetningen ederdun (hvor førsteleddet har dansk form)
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 stor dykkand med svart og hvit hann og brunspraglete hunn
 | vitenskapelig navn Somateria mollissima
SITATER
  • jeg lå på æg ligesom en ærfugl
     (Henrik Ibsen En folkefiende 150 1882)
  • foreldet
     
    edderfuglen i Norden boer
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 74)
  • [barna] skreik og hauket som fuglene, måsen og terna, tjelden og ærfuglen
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 82 1943)
  • kan du huske e-fuglene? Så tamme de blev?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 129)
  • han [har] sanket fire forkomne [fugler] i sekken, to ærfugler, en alke og en tjeld
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 232 1986)
  • ærfuglen … har ruget ut eggene sine og loset de små nøstene den lange veien ned i havet
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)