Det Norske Akademis Ordbok

dæven

dæven 
interjeksjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dæ:`v(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammentrukket form av djevelen, bestemt form entall av djevel; jf. dægeren, dævel
BETYDNING OG BRUK
1 
som ed
 fanden
EKSEMPEL
  • dæven og!
SITAT
  • – Dæven, sa Erik til ham. – Ho dama di, ho er’tte dum! Der har’u vært heldig, din gamle gris!
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
2 
i eder i kombinasjon med verb i (optativ) konjunktiv, idet man ønsker at djevelen skal utføre vedkommende handling
 | jf. fanden
SITATER
  • jf.
     
    jeg skal D– steike og brændhakke mig betale ham
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 141)
  • – Dæven steike, sa gutten og ville gi seg i vei
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • åh, dæven røske meg rolig …
     (Frode Øverli Pondus. Flat firer 31 2004)
  • dæven døtte, Knut … unnskyld, fytterakkern, mener jeg, nå er vi i gang! (vær vennlig og ikke la dette brevet komme din mor i hende, hun tror vel fortsatt godt om meg?)
     (Knut Borge og Tore Skoglund Alt for Norge og vel så det LBK 2005)