Det Norske Akademis Ordbok

dyffel

dyffel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dyffelen, i denne betydningen også etInformasjon; dyffeletInformasjon, dyffeler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dyffelen
bestemt form entall
dyffeletInformasjon
ubestemt form flertall
dyffeler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dy´f:(ə)l], [dø´f:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via nedertysk düffel, duffel, fra nederlandsk duffel; trolig etter stedsnavnet Duffel; navn på by i Belgia; i denne betydningen forkortet form av dyffelcoat
BETYDNING OG BRUK
1 
fast valket ullstoff med halvlang lo
SITATER
  • en skyggeløs hue af graat dyffel
     (Amalie Skram Samlede Værker II 96)
  • han fik bygdeskrædderen til at sy klær av vadmel og dyffel
     (Peter Egge Inde i Fjordene 133 1920)
2 
muntlig
 dyffelcoat
SITATER
  • dufflen
     (Aftenposten 1957/374/5/3)
  • der kommer hun, med håret bundet i knute, og med den gammeldagse duffelen som kler henne så godt
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
  • den unge damen hadde på seg en boblejakke, og mannen hadde dyffel
     (Dag Johan Haugerud Enkle atonale stykker for barn 346 2016)