dyffel
substantiv
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dyffelen
bestemt form entall
dyffelet
ubestemt form flertall
dyfler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dy´f:(ə)l], [dø´f:(ə)l]
ETYMOLOGI
via nedertysk düffel, duffel, fra nederlandsk duffel; trolig etter stedsnavnet Duffel; navn på by i Belgia; i denne betydningen forkortet form av dyffelcoat
BETYDNING OG BRUK
1
fast valket ullstoff med halvlang lo
SITATER
-
en skyggeløs hue af graat dyffel(Amalie Skram Samlede Værker II 96)
-
han fik bygdeskrædderen til at sy klær av vadmel og dyffel
2
muntlig
dyffelcoat
SITATER
-
dufflen(Aftenposten 1957/374/5/3)
-
der kommer hun, med håret bundet i knute, og med den gammeldagse duffelen som kler henne så godt(Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
-
den unge damen hadde på seg en boblejakke, og mannen hadde dyffel(Dag Johan Haugerud Enkle atonale stykker for barn 346 2016)