Det Norske Akademis Ordbok

duske

duske 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdusket, dusket, dusking
preteritum
dusket
perfektum partisipp
dusket
verbalsubstantiv
dusking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du`skə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av dialektalt dysje 'strø lett, drysse'; beslektet med dust
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 duskregne
KONSTRUKSJON
  • det dusker
  • noe dusker
SITATER
  • lommen han skriger fælt – naar det dusker da
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 303 1879)
  • så begynte det å regne for alvor, det hadde alt dusket lenge
     (Fridtjof Nansen Friluftsliv (1940) 165)
  • himmelen vokser som en svart vegg, regnet dusker først, faller så skrått, inntil det dratter ned i strømmer og legger seg som små dammer på veiene
     (Karsten Alnæs Sabina 35 1994)