Det Norske Akademis Ordbok

dusbror

dusbror 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra nedertysk dutsbror; jf. tysk Duzbruder; jf. dus, i denne betydningen påvirket av dus; jf. også bror
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 person, mann man er (blitt) dus med, har drukket dus med (etter før å ha vært dis med ham)
2 
sjelden
 svirebror
 | jf. dus
SITATER