dummen substantiv BØYNINGubøyelig UTTALE[do´m:(ə)n] ETYMOLOGI substantivering av dum i bestemt form entall maskulinum BETYDNING OG BRUK særlig barnespråk, til mann, gutt dumming | jf. dumma SITAT hør på meg, dummen (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
