due verb MODERAT BOKMÅLduet, duet, duing preteritum duet perfektum partisipp duet verbalsubstantiv duing FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[du:`ə] ETYMOLOGI avledet av du BETYDNING OG BRUK muntlig si du til ; dutte | jf. dus SITAT det var vel rimelig du maatte due en slik kar (Nini Roll Anker Per Haukeberg 206 1910)
