Det Norske Akademis Ordbok

drunne

drunne 
verb
Informasjon
BØYNINGdrunnet, drunnet, drunning
preteritum
drunnet
perfektum partisipp
drunnet
verbalsubstantiv
drunning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dru`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. drunte og drønne
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om ku
 utstøte en dempet og langtrukken lyd, raute uten å åpne munnen
SITAT
  • de hørte kua drunne sårt og dumpt
     (Tilla Valstad Teodora 164 1933)