Det Norske Akademis Ordbok

driv

driv 
substantiv
BØYNINGet / en; drivet / driven
UTTALE[dri:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til drive (verb)
BETYDNING OG BRUK
kraft og fart og energi
; fremdrift
SITATER
  • lavtrykket fra England er det nokså kraftig driv i
     (Morgenposten 1954/162/1/1)
  • [boken har] et energisk driv i fortellingen
     (Aftenposten 1954/548/6/3)
  • han har jo fint driv over seg, han kan med letthet sette motspillere ut av fatning
     (Demokraten 1969/171/5/3)
  • ingen vyer, ingen nye ideer, ingen driv
     (Arne Hestenes Galleri Plut 198 1969)
  • «sort» musikk betyr rytmisk driv
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 85 1998)
  • dette drivet til ikke bare å finne opp ting, men også tjene gode penger på dem, kjennetegnet de driftige amerikanerne
     (Kristin Bech Fra englisc til English 208 2016)
UTTRYKK
på driven
1 
i drift
  • [fartøyet] ligger på driven utenfor der
     (Tidens Tegn 1937/265/1/5)
2 
muntlig
 i ørkesløs driving omkring (gatelangs) for å søke tilfeldige opplevelser og fornøyelser
  • ungdom som havner på driven
     (Arbeiderbladet 1955/156/8/6)
  • gå på driven
     (Arbeiderbladet 1955/156/8/1)
det at noe driver i luften
; noe som driver i luften
; drev
SITATER
  • storm-vrede havbund med piskende driv
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 192)
  • det har vært et driv av hvitmaling
     (op.no (Østlands-Posten) 26.07.2006)
urmakerfag
 drev (i urverk)
SITAT
  • minutthjul med driv
     (Aftenposten 1937/198/2/5)