Det Norske Akademis Ordbok

dreper

dreper 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dreperen, drepere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dreperen
ubestemt form flertall
drepere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dre:`pər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av drepe med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
noe som dreper
SITAT
  • de rike land[s] problemer er de store «drepere»: kreft på grunn av røyking og forurensning, trafikkdøden på veiene
     (Arbeiderbladet 1980/34/14/4)
UTTRYKK
ta drepern på
 (jf. suffikset -er)
muntlig
 | jf. ta drepen på
  • alle oppringningene tok drepern på mobilbatteriet
brukt som sisteledd i sammensetning
 person som stanser noe