Det Norske Akademis Ordbok

drepen

drepen 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dre:´p(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av drepe
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 noe som er uutholdelig, virker ødeleggende e.l.
 | jf. drepende
EKSEMPEL
  • slikt ensformig arbeid er drepen
SITATER
  • låneavdraga blir drepen
     (Sunnmørsposten 1972/293/1/4)
  • skrivepauser er drepen
     (Tove Nilsen Lystreise 149 1995)
  • framskritt eller drepen? Om datarevolusjonen har ført til bedre eller dårligere sjakkprestasjoner, strides de lærde
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
UTTRYKK
ta drepen på
muntlig
 ødelegge
; ta knekken på
  • ensretting tar drepen på et fritt kulturliv
     (Arbeiderbladet 1968/106/1/1)
  • men hvem gidder å ta drepen på en mann som innfører noen preludintabletter til privatbruk?
     (Jon Michelet Den drukner ei som henges skal 44 1975)
  • jeg har knulla så mye at det holdt på å ta drepen på meg
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 74 1997)
  • helgevaktene tar drepen på ham
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)