Det Norske Akademis Ordbok

knekk

Likt stavede oppslagsord
knekk 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen / et; knekken / knekket, knekk
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
knekken / knekket
ubestemt form flertall
knekk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knek:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til knekke
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å knekke(s)
1.1 
plutselig, kort sammenbøyning, svikt
1.2 
kort, tørt (lite) smell (som) når noe knekker, brister
; knepp
1.3 
2 
sprekk, revne (særlig i glass e.l.)
3 
vinkelformet bøyning (ofte oppstått ved skade)
3.1 
(bevisst fremkalt) vinkelformet bøyning eller stilling
3.2 
sjelden
 kneik
4 
(plutselig) skade, svekkelse
1 
det å knekke(s)
1.1 
plutselig, kort sammenbøyning, svikt
SITATER
  • [han steg] med veke knæk i hvert skridt, som der bare var brusk omkring knæleddet
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 189 1906)
  • det gav et litet knæk i knærne for hvert skritt [hun gikk]
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 265 1919)
UTTRYKK
ha (den rette) knekken i ryggen
muntlig
 ha den servile holdning, gjøre de servile bukk som lønner seg overfor overordnede, makthavere e.l.
1.2 
kort, tørt (lite) smell (som) når noe knekker, brister
; knepp
SITATER
  • brag og sus og knæk i træer og buske
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 188 1892)
  • det er langt mellom lydene, og et knekk av en kvist fyller skogen
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
  • en due som hadde styrtet i bakken rett foran henne, … knekt nakken, hun hørte knekket
     (Kjersti Annesdatter Skomsvold Monstermenneske (2013) 472)
1.3 
UTTRYKK
ta knekken på
 (grunnbetydning 'knekke nakken på fisk')
muntlig
 gjøre det av med
; få helt bukt med
; få has på
  • ta knekken på en forkjølelse
  • Rockefeller forlot golfbanen før han hadde tatt knekken på alle hullene
     (Oslo Aftenavis 1932/28/3/3)
  • motgangen har ikke tatt knekken på ham
     (Morgenbladet 1933/165/1/5)
  • [det var han] som hadde tatt knekken på hans, Knut Holmens, politiske interesser
     (Sigurd Hoel Fjorten dager før frostnettene 119 1935)
  • all trafikken og forurensingen tar knekken på meg
     (Tove Nilsen Etter Kairo 92 2000)
2 
sprekk, revne (særlig i glass e.l.)
EKSEMPEL
  • glasset hadde fått en knekk
SITAT
  • odometerbeslaget havde faaet en styg knæk
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 436 1903)
3 
vinkelformet bøyning (ofte oppstått ved skade)
 | jf. kne
EKSEMPEL
  • en knekk på et vannrør
SITATER
  • her har fortaushellene slått en ordentlig knekk på sig
     (Aftenposten 1933/335/3/3)
  • i det fjerne ser [man] aaser med lange rygger og plusselige rette knæk
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 111)
  • pene folk er kjedelige for en tegner, [men] den knekken på nesen hjelper jo litt
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
3.1 
(bevisst fremkalt) vinkelformet bøyning eller stilling
 | jf. knekkstil
SITATER
  • en feminin knekk i håndleddet
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
  • en elegant liten knekk i hofta
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
  • nå står [Munchmuseet] her, høyt og bredt og med den karakteristiske knekken øverst
     (Peter Butenschøn Husimellom 271 2018)
3.2 
sjelden
 kneik
SITAT
  • hist og her var der bratte knækker
     (Hans Aanrud Fortællinger I 92 1923)
4 
(plutselig) skade, svekkelse
EKSEMPLER
  • en økonomisk knekk
  • skilsmissen gav dem en psykisk knekk
SITATER
  • [Morten] havde faaet et knæk for livet
     (Alexander L. Kielland Fortuna 304 1884)
  • det var helst saadanne, som havde en eller anden knæk i ryggen – en fordrukken ungdom, nogle falitter eller anden mislykke at trækkes med
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 86 1887)
  • ved det forliset var det, at jeg fik mit knæk
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 41 1888)
  • de [øvet] et meningsløst attentat, som skulde komme dem dyrt at staa, men ogsaa gi sersjanten et knæk i ryggen
     (Dagbladet 1931/75/6/4 Nils Collett Vogt)
  • jeg får knekk i ryggen, … ved synet av en skolebygning
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 89)
UTTRYKK
ta knekk av
ta skade av
  • modsætningerne i den nordlandske natur ere for stærke og yderlige til, at ikke den slægts sind, som lever deroppe, skulde være stærkt udsat for at tage knæk deraf
     (Jonas Lie Den Fremsynte 39 1873)