Det Norske Akademis Ordbok

dranker

dranker 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; drankeren, drankere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
drankeren
ubestemt form flertall
drankere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dra`ŋkər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gammeldansk drankere, etter middelnedertysk drenker
BETYDNING OG BRUK
mest nedsettende
 alkoholmisbruker
; drukkenbolt
; fyllik
SITATER
  • silenen er en skøn figur, en dranker hans karrikatur
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 24)
  • hele den europeiske kultur er skapt av forbrytere, drankere, syfilitikere, sinnssyke, epileptikere, narkomane, homoseksuelle
     (Jens Bjørneboe Vi som elsket Amerika 43 1970)
  • neonreklamene var som sprengte årer i en drankers ansikt
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)
  • livet er vel omtrent like kortvarig og lunefullt både for drankere og edruelige
     (Halvard Foynes Henrykkelsen 123 1997)
  • Hamsuns ideal er dikteren som sanger, dranker, moromann og spellemann, ikke dikteren som arbeider, oppdrager
     (Ståle Dingstad Hamsuns strategier 51 2003)