Det Norske Akademis Ordbok

drukkenbolt

drukkenbolt 
substantiv
BØYNINGen; drukkenbolten, drukkenbolter
UTTALE[dro`k:ən-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk drunkenbold, tilsvarer tysk Trunkenbold; av trunken 'drukken' og -bold, beslektet med bold, hentet fra mannsnavn som Dietbold, Helmbold; jf. -bolt
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
 fordrukken person
; dranker
; fyllik
SITATER
  • [far] har oprætholdt hans drukkenbolt af en papa
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 60 1879)
  • bacchanten er en klar idé, en drukkenbolt hans ak og ve
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 24)
  • [Ronsard] skjelte ut [Rabelais] og kalte ham en uhyre drukkenbolt
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 19 1958)
  • en horkarl og drukkenbolt av en prest
     (Svein Jarvoll Et hvilket som helst glass vann 143 2001)
  • jeg kjente ikke ham som noe annet enn en drukkenbolt, muligens hadde han et tilsvarende inntrykk av meg
     (Odd W. Surén Knuseverk 284 2003)