Det Norske Akademis Ordbok

fyllik

fyllik 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fylliken, fylliker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fylliken
ubestemt form flertall
fylliker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fy´l:ik]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til fyll
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
 person som drikker jevnt
; dranker
; drukkenbolt
SITATER
  • han var ingen fyllik, d’er mig som har gjort’n til det
     (Finn Bø Jeg tar mig den frihet 150 1946)
  • fælt så mange slitne fylliker man kan møte her i Kongsvinger
     (Glåmdalen 1968/138/1/1)
  • pappaen din er fyllik, så!
     (Tore Tveit I overmorgen er alt over 52 1976)
  • [han begynte å] ramse opp byens kuleste, tørrlagte fylliker
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru LBK 1999)