Det Norske Akademis Ordbok

drabant

drabant 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; drabanten, drabanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
drabanten
ubestemt form flertall
drabanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[draba´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra eldre tysk Drabant, jf. (moderne) tysk Trabant, av uviss opprinnelse; i denne betydningen etter latin satelles, jf. fransk og engelsk satellite i samme betydning
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, bibelspråk
 soldat i en fyrstes livvakt
SITAT
  • hoffet kommer i stort optog fra venstre … derefter drabanter og fakkelbærere
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 16 1873)
     | i sceneanvisning
1.1 
overført
 (ledsagende og trofast) medhjelper
; følgesvenn
SITATER
  • Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 86 1858
     | spøkefullt, følgesvenn
  • [var du ikke] en af hine dydens drabanter, som fik mig udstødt af diskussionsforeningen
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 34 1886)
  • den som nå gjør sin inntreden på scenen er … ikke Tartuffe selv, men hans drabant Orgon, familiens overhode
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 45 1970)
  • medisinerne [og] deres drabanter, koner og venner
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 149 1997)
  • drabanter av en slags middelklasse
     (Karin Sveen Klassereise 12 2000)
2 
astronomi, foreldet
 måne
; satellitt
SITATER
  • vor sol med dens hele følge af planeter og drabanter
     (Arne Garborg Trætte Mænd 312 1891)
  • Saturn, den gåtefulle planeten med sine ringer og sine 10 drabanter
     (Stein Ståle Åndemasken 142 1943)
2.1 
romvirksomhet
 kunstig satellitt
 | jf. satellitt
2.2 
overført
 drabantby
SITAT
  • direkte nød … kan vi lett finne i drabantene rundt storbyene
     (Informasjon 1971/4/8/3)