Det Norske Akademis Ordbok

drått

drått 
substantiv
BØYNINGen; dråtten, dråtter
UTTALE[dråt:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt dráttr 'dragning', verbalsubstantiv til draga; se dra
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 drag (i luften, i skyene)
SITAT
  • Inger saa hver dag paa veiret, paa drotten i luften, som om hun ventet en seiler
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 34 1917)
2 
mest i sammensetninger
 resultat av innsats
; utbytte
 | jf. avdrått, budrått
3 
innretning, redskap til å dra med
3.1 
landtau til vad
3.2 
stykke av en hestesele som danner forbindelse mellom bogtreet og oreringen
3.3 
tykk lærrem (med hull i den ene enden til dråttpinnen) til å stikke inn i skåken
3.4 
ring, bøyle eller kort lenke på en humul, til å gjøre fast i tverrstykket foran på slede, i plog, harv e.l.