dytte
verb
MODERAT BOKMÅLdyttet, dyttet, dytting 
preteritum
dyttet
perfektum partisipp
dyttet
verbalsubstantiv
dytting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dy`t:ə]
BETYDNING OG BRUK
1
støte (lett)
; puffe
; dulte
EKSEMPLER
-
dytte til noen
-
dytte noen i siden| for å gjøre oppmerksom på noe
-
dytte noen uti vannet
-
fotballspilleren ble dyttet i ryggen
SITATER
-
de fremmede troede kongen ikke var rigtig, og gik der og dyttede paa hverandre og lo af ham
-
[polaroksen] dyttede [kalven] i agterenden med snuden
-
nevnte hun da at det var [NN] som hadde dyttet gutten uti?(Dagbladet 1931/19/10/6)
-
Maria dytter ham fra seg(Eivind Buene Allsang LBK 2012)
2
skyve
SITATER
-
vi dyttet bilen ned den lille bakken mot hovedveien(Nikolaj Frobenius Andre steder LBK 2001)
-
hun dytter brillene lenger opp på nesen(Ero Karlsen Bodø LBK 2004)
-
overførtskulle Norge … dytte ansvaret for ulv og bjørn over på naboland(Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
-
ei jente … dytter ei barnevogn langs de lave brøytekantene(Victoria Durnak Senteret 7 2017)
UTTRYKK
dytte noe på noen
overført
belaste noen med noe (f.eks. arbeid, plikter)
; presse noe på noen
-
dytte meningene sine på andre
-
jeg har ikke gjort annet enn … å ta imot gaver, som folk dytter på mig(Aftenposten 1930/570/2/3)
-
Boris napper et glass fra et passerende brett og dytter det på Bodil(Knut Nærum En himmel full av stjerner LBK 2004)