donna
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; donnaen, donnaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
donnaen
ubestemt form flertall
donnaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då´n:a]
ETYMOLOGI
fra italiensk donna, av latin domina 'herskerinne, frue'; om spanske forhold i italienisert
form av spansk doña; jf. madonna
BETYDNING OG BRUK
1
om italienske eller spanske forhold, eventuelt spøkefullt
SITATER
-
en hvidklædt donna med uslagent haar, som vred hænderne og faldt paa knæ og stod op igjen
-
[de napolitanske] soldatene … har forlovet seg med spanske donnaer
-
da jeg hadde spist salaten, drukket Farris’en og skimtet bunnen av kaffekoppen, gikk jeg bort til donnaen bak disken igjen
-
hun er vakker på en sydlandsk måte, som en donna fra Italia
2
brukt i tiltale eller omtale foran italienske eller
spanske damers navn
EKSEMPEL
-
donna Elvira
3
muntlig
kvinne av tvilsomt rykte
3.1
elskerinne
SITAT
-
den rødhaarede hadde trukket sig tilbake i et hjørne med sin donna