Det Norske Akademis Ordbok

jurist

jurist 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; juristen, jurister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
juristen
ubestemt form flertall
jurister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[juri´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin jurista, avledet av latin jus (genitiv juris); jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
person med juridisk embetseksamen
SITATER
  • det ved ikke De besked om, De, som er sagfører? De må være en dårlig jurist, herr Krogstad
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 65 1879)
  • nesten hver skrivende borger tilhører … den nye mellemklasse av velhavende handelsfolk og fremfor alt jurister
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 18 1938)
  • norske jurister hadde nektet sin bistand ved en rettskomedie
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 124 1949)
  • han var latiner, og jurist av utdannelse; det var en aura av gammel akademiker og levemann over ham
     (Agnar Mykle Sangen om den røde rubin 170 1956)
  • han begynte sin karriere i justisdepartementets lovavdeling, ett av de mest prestisjetunge steder å starte for en ung jurist
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
  • egentlig skulle han bli jurist, i likhet med faren og i pakt med borgerlige familietradisjoner
     (Aftenposten 28.04.2002/Kultur/11)
  • et tverrpolitisk utvalg bestående av jurister, dommere og legfolk
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)