Det Norske Akademis Ordbok

domfellelse

domfellelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; domfellelsen, domfellelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
domfellelsen
ubestemt form flertall
domfellelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då`m:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til domfelle, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
særlig jus
 det å domfelle
EKSEMPEL
  • rettssaken endte med domfellelse