Det Norske Akademis Ordbok

dobbelttydig

dobbelttydig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdobbelttydig
nøytrum
dobbelttydig
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av tyde med suffikset -ig; etter tysk doppeldeutig
BETYDNING OG BRUK
om ord eller uttrykk
 som har to betydninger
om uttalelse, opptreden e.l.
 som kan forstås, tolkes på to måter
 | jf. tvetydig
SITATER
  • hun smilte dobbelttydig
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 110 1906)
  • dobbelttydige anekdotiske korttekster
     (Karin Gundersen Allegorier 13 1999)