Det Norske Akademis Ordbok

dyp

dyp 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdypt
nøytrum
dypt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dy:p]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form dyb (med norsk -p), av gammeldansk diupær, tilsvarer norrønt djúpr, jf. formen djup
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som har sin bunn (forholdsvis) langt nede (sett ovenfra)
1.1 
om bevegelse
 (forholdsvis) langt nedover
1.2 
som befinner seg (forholdsvis) langt nede (i noe, under overflaten av noe)
1.3 
som strekker seg så langt i vertikal retning (regnet ovenfra og nedover) som en tilføyet bestemmelse angir
2 
som strekker seg (forholdsvis) langt (i mer eller mindre horisontal retning) innover eller bakover (regnet fra ytterflaten, fremsiden av noe)
2.1 
militærvesen, om troppeformasjon
 som har mange geledder (regnet fra fronten)
2.2 
om bevegelse
 som foregår i mer eller mindre horisontal retning langt innover eller inn gjennom noe (regnet fra ytterflate, fremside e.l.)
2.3 
som adverb
 langt inne i noe
2.4 
som strekker seg så langt innover eller bakover (regnet fra ytterflate eller fremside av noe) som en tilføyet bestemmelse angir
3 
overført, om lag i, del av sinn, bevissthet
 som hører til under overflaten (og til det mest særpregede, bestemmende i personligheten)
3.1 
også i absolutt komparativ, om lag eller klasse i et samfunn e.l.
 som inntar en lav, beskjeden stilling, langt nede på den gjeldende (sosiale) rangstige
3.2 
brukt om moral, verdighet
 langt ned(e)
4 
om tone, stemme
 som hører til langt nede på i registeret og har mørkt klangpreg
5 
mest litterært, om mørke
 ugjennomtrengelig, tett (likesom langt borte fra lyset nede i noe eller inne i noe)
5.1 
om farge, fargetone
 mettet
; intens
; mørk
6 
overført
 vanskelig å trenge til bunns i, forstå
; uutgrunnelig
6.1 
om øye, blikk
 som vitner om alvor, tenksomhet, inderlighet
; tankefull
; sjelfull
6.2 
også i absolutt komparativ, om sammenheng, mening e.l.
 ikke umiddelbart iøynefallende
; skjult, underliggende og (samtidig) vesentlig, egentlig, avgjørende
7 
overført, om person, personlighet
 som med grundighet og alvor søker inn til det egentlige, vesentlige ved tingene
; grundig og inntrengende
; alvorlig
7.1 
med særlig tanke på moralsk alvor, inderlighet og ekthet i følelser
7.2 
også i absolutt komparativ, om åndsverk, tenkning e.l.
 som behandler og evner å klarlegge det egentlige, vesentlige, innerste i tingene (og ikke bare holder seg til overflaten)
8 
om inntrykk, sjelelig påvirkning e.l.
 som går sterkt inn på en (og ofte virker smertelig)
; sterk og varig
8.1 
om følelse, sinnsstemning, sinnstilstand
 varmt og ekte følt
; inderlig
; intens
; oppriktig
8.2 
om tilstand, forhold (som noen engasjerer seg i)
 i høy, vesentlig grad
8.3 
som forsterkende adverb til adjektiver som betegner sinnsstemning
 inderlig
; sterk
8.4 
forsterkende adverb
 i bunn og grunn
; i egentlig forstand
9 
forsterkende, især overført
9.1 
om vanskelig tilstand
 som man ikke ser bunn i eller utvei fra
; bunnløs
; grenseløs
9.2 
om absolutt fravær av lyd
9.3 
om søvn
 som man ikke lett vekkes opp av
; fast
; sterk
9.4 
om hemmelighet e.l.
 som ikke røpes
; fullstendig
som har sin bunn (forholdsvis) langt nede (sett ovenfra)
EKSEMPLER
  • en dyp dal
  • en dyp brønn
  • et dypt hull
  • en dyp krukke
  • dyp søle
  • vi var kommet ut på dypt vann
  • dyp tallerken
     | til forskjell fra flat tallerken
SITATER
  • her er lænestolene dybe
     (Henrik Ibsen De unges forbund 70 1874)
     | man synker bløtt og behagelig ned i dem
  • dybe lommer
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 64)
  • sneen [lå] dyb i dale og dækker
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 76 1879)
  • om aftenen forsøgte han at slukke sorgen i dybe bægre
  • i djupe sjøen
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 102 1929)
  • en dyp kløft sperrer veien
     (Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)
  • [han] prøver å reise seg fra fluktstolen, men han er for mett og stolen er altfor dyp
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 433 2001)
  • hun hadde på seg en sort kjole med dyp utringning
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
1.1 
om bevegelse
 (forholdsvis) langt nedover
EKSEMPLER
  • et dypt bukk
  • bukke dypt
  • de sank dypt ned i sølen
  • grave, pløye dypt
SITATER
  • [villanden] dukker dybt i den mørke fjord
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 36)
  • bøj dig dybt og hils ham
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 110 1872)
  • pløj djupt, skal vi se hvem som vinner tilslut
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 165)
  • jeg graver dypere ned i skuffen
     (Steffen R.M. Sørum Fundamentalt nå LBK 2002)
UTTRYKK
kikke (for) dypt i glasset/flasken
(være tilbøyelig til å) drikke (for) mye alkohol
  • bengelen …. saae ud …. at have kiget dybt i flasken
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 452)
  • jf.
     
    [mennene drakk] flittig og dypt
     (Sigrid Undset Kransen 18 1920)
  • den kvelden hadde du kikket så dypt i glasset at fromheten sprakk
     (Finn Carling Gjenskinn LBK 1994)
gripe dypt i lommen
se lomme
1.2 
som befinner seg (forholdsvis) langt nede (i noe, under overflaten av noe)
EKSEMPLER
  • i absolutt komparativ
     
    de dypere lag av jordsmonnet
  • dypt nede i dalen lå det fremdeles tåke
SITATER
  • hun sidder dybt i det med urostifterne
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 72 1874)
     | har engasjert seg sterkt med
  • dybt i fjeldets øde nat vinker mig den rige skat
     (Henrik Ibsen Digte 17 1875)
  • mosen djupt under snøen
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 13 1926)
  • han hørte ingen lyder utover elvebruset fra de to elvene som gikk dypt nede i hvert sitt dalføre
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
  • dypt nede i bevisstheten
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
UTTRYKK
ligge/stikke dypt
sjøfart, om fartøy
 ha stort dypgående
ikke stikke dypt
1 
overført, om person
 mangle evne og alvor til grundig fordypelse
; være overfladisk
  • du vil aldrig komme til at stikke synderlig dybt; nogen stor sjæl får du ikke
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 153)
2 
overført
 være en sterk, etablert følelse eller egenskap
  • radikalismen stikker ikke dypt hos middelaldrende kvinner
     (Geir Gulliksen og Håvard Syvertsen In vivo LBK 2004)
  • et langvarig forhold stikker dypt, uansett
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • [noen gav] uttrykk for at Ingvilds vennlighet og godhet ikke stakk særlig dypt
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
1.3 
som strekker seg så langt i vertikal retning (regnet ovenfra og nedover) som en tilføyet bestemmelse angir
EKSEMPEL
  • brønnen er fire meter dyp
som strekker seg (forholdsvis) langt (i mer eller mindre horisontal retning) innover eller bakover (regnet fra ytterflaten, fremsiden av noe)
EKSEMPLER
  • en dyp grotte
  • dype smilehull
  • et dypt sår
  • en dyp nisje
SITATER
  • et dybt buevindu
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 7 1874)
  • dybe bugter
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 46)
  • dyb var hulen med smug og ganger
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 55 1870)
  • Pundersmuget var et smalt og dybt toetages hus
     (Amalie Skram Samlede Værker II 364)
  • dype og løndomsfuldt susende skoger
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 97 1919)
  • blodet silte fra et dypt kutt i pannen
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
  • en skog [som er] flere kilometer dyp
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
2.1 
militærvesen, om troppeformasjon
 som har mange geledder (regnet fra fronten)
2.2 
om bevegelse
 som foregår i mer eller mindre horisontal retning langt innover eller inn gjennom noe (regnet fra ytterflate, fremside e.l.)
EKSEMPLER
  • han stakk nålen dypt inn i kjøttet
  • fienden trengte dypt inn i landet
SITAT
UTTRYKK
se dypt på noen
se alvorlig og gjennomtrengende på noen
puste/ånde dypt
puste kraftig (inn)
sukke dypt
sukke langt nede fra lungene, etter en lang innånding (som uttrykk for bekymring, oppgitthet e.l.)
2.3 
som adverb
 langt inne i noe
EKSEMPEL
  • et drønn dypt inne fra gruvegangen
SITATER
  • jeg hørte granerne suse dybt derinde i skoven
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 18 1883)
  • i dag våget vi å holde på ballen og spille vårt spill. Vi la oss ikke bare dypt og mælet unna
     (Rogalands Avis 14.06.2019/41)
     | langt bak på banen
2.4 
som strekker seg så langt innover eller bakover (regnet fra ytterflate eller fremside av noe) som en tilføyet bestemmelse angir
EKSEMPLER
  • værelset er fire meter dypt
  • såret var flere centimeter dypt
  • hyllen er 1,80 høy, 90 bred og 30 dyp
overført, om lag i, del av sinn, bevissthet
 som hører til under overflaten (og til det mest særpregede, bestemmende i personligheten)
SITATER
  • hvor hæves atter i min dunkle hu den skat af glæde, der saa dybt er gjemt?
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 22)
  • lik safter steg dypt i hans sjæl hvert vaarens haap
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 66 1919)
  • de dype kilder i oss
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 57 (1965))
  • mitt dypeste ønske var å oppfylle ønskene hennes
     (Frank O. Anthun Vaya con Dios LBK 2003)
3.1 
også i absolutt komparativ, om lag eller klasse i et samfunn e.l.
 som inntar en lav, beskjeden stilling, langt nede på den gjeldende (sosiale) rangstige
EKSEMPEL
  • befolkningens dypere lag
SITATER
  • [han har kavet seg frem] fra det dypeste venstre til at ha kultur og seksten aner
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 120)
  • [NN] har alltid hatt en viss sans for hvordan stemningen svinger i partiets dype rekker
     (Dagbladet 1930/162/3/1)
3.2 
brukt om moral, verdighet
 langt ned(e)
EKSEMPEL
  • synke dypt
SITATER
  • i samme stund, som du fornedrer dig så dybt, i samme stund har du afført dig det herlige ry for lærdom og for veltalenhed
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 101 1873)
  • ak, dybt er Romas fald!
     (Henrik Ibsen Catilina 80 1875)
  • jeg har min rod dybt nede i den almue, som her forhånes
     (Henrik Ibsen En folkefiende 163 1882)
  • å, Kroll, – hvor dybt, – hvor lavt nede du står nu!
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 82 1886)
  • jeg staar dypt hos min forlægger for min næste bog
     | dypt i gjeld
  • jeg var ræd for at si dig, hvor dypt jeg var kommet ned
     (Arnulf Øverland Brød og vin 78 1924)
om tone, stemme
 som hører til langt nede på i registeret og har mørkt klangpreg
EKSEMPLER
  • dype toner
  • en dyp stemme, alt, bass
SITATER
  • min fader i de ældre aar [kunne] langtfra … gaae saa dybt med sin stemme som i de yngre
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 138)
  • substantivert
     
    en sangerinde, hvis røst havde den samme feil, som sang tyndt i det dybe, og lidt umyndigt i det høie og uden fylde i det hele
  • dølen taler landets ret. Som den klare øx i skogen dybt og hjemligt klinger det
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 248)
     | ekte, tilforlatelig
  • ute på gaten presser en dyp bass seg frem fra en forbikjørende bil
     (Steffen R.M. Sørum Fundamentalt nå LBK 2002)
mest litterært, om mørke
 ugjennomtrengelig, tett (likesom langt borte fra lyset nede i noe eller inne i noe)
SITATER
  • med de snebare fjeld og strande blev mørket dypere og dagene knappe og knugende triste
     (Bernt Lie Mot Overmagt 168 1907)
  • indover i skogen faldt skyggen sval og dyp
     (Sigrid Undset Husfrue 245 1921)
  • vi driver her på de høieste bredder, i den dybeste polarnat nogen har oplevet
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 514 1897)
  • det var rigtig en vakker nat. Saa dyb og stor og stille
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 43 1903)
  • jeg kaster bøtta ned i et dypt mørke
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
5.1 
om farge, fargetone
 mettet
; intens
; mørk
EKSEMPLER
  • et stoff i dyp blå farge
  • en dyp rødfarge
SITAT
  • dyp burgunder
     (Pia Edvardsen En velskapt pike 173 2024)
UTTRYKK
rødme dypt
  • [hun] rødmet dypt og senket blikket
     (Aftenposten 25.10.1983/63)
overført
 vanskelig å trenge til bunns i, forstå
; uutgrunnelig
EKSEMPEL
  • en dyp gåte
SITATER
  • vi ere bytte for en dyb list
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 90 1862)
  • det var som et dybt, et ufatteligt bud maned mig udenfor kirkens mur
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 14 1883)
  • en dyb feiltagelse
     (Amalie Pettersen Pettersens 73 1911)
6.1 
om øye, blikk
 som vitner om alvor, tenksomhet, inderlighet
; tankefull
; sjelfull
SITATER
  • han kunde godt huske hende træk for træk og især de underlige dybe øine
     (Alexander L. Kielland Fortuna 9 1884)
  • dybe alvorlige øjne
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 9 1895)
6.2 
også i absolutt komparativ, om sammenheng, mening e.l.
 ikke umiddelbart iøynefallende
; skjult, underliggende og (samtidig) vesentlig, egentlig, avgjørende
EKSEMPLER
  • Ernst Sars har klarlagt den dype sammenheng i norsk historie
  • han er ikke religiøs i dypere forstand
  • lete etter en dypere mening
SITATER
  • den dybe mening er ikke til for disse herrer
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 40 1873)
  • [de] tænkte ikke meget over festens dybere betydning
     (Alexander L. Kielland Fortuna 101 1884)
  • hvad tror du egentlig var den dybeste grund til, at Beate gik hen og endte sit liv?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 69 1886)
  • her stikker noget dybere under, skal De se!
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 68 1892)
  • hvad er Deres maal i dypere betydning?
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 246)
  • som om dette var livets dypeste mening
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
overført, om person, personlighet
 som med grundighet og alvor søker inn til det egentlige, vesentlige ved tingene
; grundig og inntrengende
; alvorlig
SITATER
7.1 
med særlig tanke på moralsk alvor, inderlighet og ekthet i følelser
 | jf. dyptenkt
EKSEMPEL
  • en dyp natur
SITATER
7.2 
også i absolutt komparativ, om åndsverk, tenkning e.l.
 som behandler og evner å klarlegge det egentlige, vesentlige, innerste i tingene (og ikke bare holder seg til overflaten)
EKSEMPLER
  • en dyp og alvorlig bok
  • diktet er rikt på skjønne og dype tanker
SITATER
  • I tænker klogt og dybt, Håkon
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 30 1872)
  • dialektalt
     
    Fruen fra Havet [dvs. Ibsens drama] snakker guddommelig dyft … det er en bog for folk, som paa forhaand er vant til at læse dybsindige digtelser
     (Knut Hamsun Paa Turné 37)
     | dypt
  • dialektalt
     
    tænk naa ikke saa «dyft» over det
     (Hans Jæger Syk kjærlihet 64 1893)
  • vi fandt dyp visdom i hendes ord
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 130 1919)
  • ironisk
     
    når [visse kritikere] anmelder en bok med religiøs tendens, taler de gjerne om forfatterens «dype tanker»
     (Samtiden 1934/673 Arnulf Øverland)
     | fra artikkelen «Den kolde intellektualist og de dypere livsverdier»
  • [jeg fikk] en helt annen og dypere forståelse av kjærlighet mellom mennesker av motsatt kjønn
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • han kunne også bli stående i dyp ettertanke i mange timer om gangen
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
UTTRYKK
sitte/gå i dype tanker
ha tanker som opptar en sterkt (så man glemmer alt omkring seg)
om inntrykk, sjelelig påvirkning e.l.
 som går sterkt inn på en (og ofte virker smertelig)
; sterk og varig
EKSEMPLER
  • gjøre dypt inntrykk på noen
  • krenke, smerte noen dypt
SITAT
  • jeg har allerede et dybt intryk af det
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 173 1874)
8.1 
om følelse, sinnsstemning, sinnstilstand
 varmt og ekte følt
; inderlig
; intens
; oppriktig
EKSEMPLER
  • dyp smerte
  • dyp sorg
  • dyp bevegelse
  • nære dyp beundring for noen
  • dyp ærbødighet, respekt
  • være dypt fortvilet
  • være dypt beveget
  • føle dyp glede over noe
  • forakte noen dypt
  • føle seg dypt skuffet, dypt krenket
  • i absolutt superlativ, som kondolanse
     
    vi ønsker å uttrykke vår dypeste medfølelse
SITATER
  • en dyb melancholie har bemægtiget sig min sjel
  • i længden måtte jo netop han dybest overse hende
  • harmes dybt
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 66 1872)
  • jeg beklager dybt at hverken tid eller omstændigheder tillod mig selv at undersøge hans sag
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 309 1873)
  • [tror De, jeg holder av Dem] dybt nok til, at det vil vare livet ud?
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 183 1874)
  • [hun] saa med dybt mishag udover dækket
     (Jonas Lie Rutland 22 1880)
  • ærlig talt, var det en dyb skuffelse
     (Jonas Lie Gaa paa! 160 1882)
  • jeg tror ikke, han føler det så dybt
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 47 1895)
  • du ta’r alle ting så smærteligt dybt, Irene
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 146 1899)
  • han glemte sin dype uvilje mot de to embedsbrødre
     (Bernt Lie Mot Overmagt 51 1907)
  • emissæren blottet sit hode i dyp taksigelse
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 61 1919)
  • i absolutt superlativ
     
    [ansiktet hadde et] skjær av smil selv naar hun som nu lyttet i dypeste alvor
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 73 1923)
  • da hun betrodde seg, var hun som vanlig fylt av både dyp lykke og svart sorg over forbindelsen
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • hun følte da en dyp ro og uutsigelig glede
     (Finn Carling Øynene i parken LBK 2001)
  • i absolutt superlativ
     
    jeg beklaget meg på det dypeste
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 165 2004)
UTTRYKK
være kledd i dyp sorg
være kledd i helt sort sørgedrakt
8.2 
om tilstand, forhold (som noen engasjerer seg i)
 i høy, vesentlig grad
SITATER
  • han indlod sig meget dybt i vexelaffairer
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 330)
  • om de ønsket det eller ikke, var de allerede dypt involvert i et nytt og ennå uoverskuelig fellesskap
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
  • jeg gikk enda dypere inn i rollen som dydig og ærbar muslimsk jente
     (Nancy Herz Skal du ikke gifte deg snart? 164 2021)
8.3 
som forsterkende adverb til adjektiver som betegner sinnsstemning
 inderlig
; sterk
SITATER
  • [jeg er] dybt rystet ved hvad jeg her har måttet høre på
     (Henrik Ibsen En folkefiende 168 1882)
  • du var jo dybt ulykkelig i dit ægteskab
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 78 1886)
  • undskyld! sa hun dybt forlegen
     (Knut Hamsun Rosa 33 1908)
  • en dypt beruset arbeidsmann kommer ravende inn på et apotek
     (Vilhelm Dybwad Retten er satt 134 1937)
  • jeg var dypt forelsket i henne
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser 233 2010)
8.4 
forsterkende adverb
 i bunn og grunn
; i egentlig forstand
EKSEMPLER
  • være dypt uenig med noen
  • dypt urettferdig
SITATER
  • den dypt uanselige Pipervikens Strandgate
     (Dagbladet 1931/187/9/6)
  • Gud, hvor han var vakker, et fruentimmer kan aldrig bli saa dybt vakker
     (Jonas Lie Faste Forland 65 1899)
     | i egentlig, virkelig forstand vakker
  • en dypt alvorlig misforståelse
     (Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)
UTTRYKK
i dyp(este) neglisjé
forsterkende, især overført
9.1 
om vanskelig tilstand
 som man ikke ser bunn i eller utvei fra
; bunnløs
; grenseløs
EKSEMPLER
  • dyp nød
  • i den dypeste elendighet
  • leve i dyp fattigdom
9.2 
om absolutt fravær av lyd
EKSEMPEL
  • dyp stillhet
SITATER
  • havde kuglen stanset et dyrs liv i dybeste fred og stilhed?
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 253 1904)
  • vi passerte Stensparken i dyp taushet
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
9.3 
om søvn
 som man ikke lett vekkes opp av
; fast
; sterk
SITAT
9.4 
om hemmelighet e.l.
 som ikke røpes
; fullstendig
EKSEMPEL
  • dette må være en dyp hemmelighet
SITATER
  • hvem hun var, var en endu dybere hemmelighed
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 296 1896)
  • jeg fandt, hvad der måtte holdes i den dybeste hemmelighed, et sågodtsom ruineret hus
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 104 1877)
  • et varsel om den dypeste fortrolighet
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 214 1996)