dyp - Det Norske Akademis ordbok

dyp

adjektiv

MODERAT BOKMÅLdypt

nøytrum

dypt

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[dy:p]

ETYMOLOGI

dansk form dyb (med norsk -p), av gammeldansk diupær, tilsvarer norrønt djúpr, jf. formen djup

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

som har sin bunn (forholdsvis) langt nede (sett ovenfra)

1.1

om bevegelse

(forholdsvis) langt nedover

1.2

som befinner seg (forholdsvis) langt nede (i noe, under overflaten av noe)

1.3

som strekker seg så langt i vertikal retning (regnet ovenfra og nedover) som en tilføyet bestemmelse angir

som strekker seg (forholdsvis) langt (i mer eller mindre horisontal retning) innover eller bakover (regnet fra ytterflaten, fremsiden av noe)

2.1

militærvesen, om troppeformasjon

som har mange geledder (regnet fra fronten)

2.2

om bevegelse

som foregår i mer eller mindre horisontal retning langt innover eller inn gjennom noe (regnet fra ytterflate, fremside e.l.)

2.3

som adverb

langt inne i noe

2.4

som strekker seg så langt innover eller bakover (regnet fra ytterflate eller fremside av noe) som en tilføyet bestemmelse angir

overført, om lag i, del av sinn, bevissthet

som hører til under overflaten (og til det mest særpregede, bestemmende i personligheten)

3.1

også i absolutt komparativ, om lag eller klasse i et samfunn e.l.

som inntar en lav, beskjeden stilling, langt nede på den gjeldende (sosiale) rangstige

3.2

brukt om moral, verdighet

langt ned(e)

om tone, stemme

som hører til langt nede på i registeret og har mørkt klangpreg

mest litterært, om mørke

ugjennomtrengelig, tett (likesom langt borte fra lyset nede i noe eller inne i noe)

5.1

om farge, fargetone

mettet

; intens

; mørk

overført

vanskelig å trenge til bunns i, forstå

; uutgrunnelig

6.1

om øye, blikk

som vitner om alvor, tenksomhet, inderlighet

; tankefull

; sjelfull

6.2

også i absolutt komparativ, om sammenheng, mening e.l.

ikke umiddelbart iøynefallende

; skjult, underliggende og (samtidig) vesentlig, egentlig, avgjørende

overført, om person, personlighet

som med grundighet og alvor søker inn til det egentlige, vesentlige ved tingene

; grundig og inntrengende

; alvorlig

7.1

med særlig tanke på moralsk alvor, inderlighet og ekthet i følelser

7.2

også i absolutt komparativ, om åndsverk, tenkning e.l.

som behandler og evner å klarlegge det egentlige, vesentlige, innerste i tingene (og ikke bare holder seg til overflaten)

om inntrykk, sjelelig påvirkning e.l.

som går sterkt inn på en (og ofte virker smertelig)

; sterk og varig

8.1

om følelse, sinnsstemning, sinnstilstand

varmt og ekte følt

; inderlig

; intens

; oppriktig

8.2

om tilstand, forhold (som noen engasjerer seg i)

i høy, vesentlig grad

8.3

som forsterkende adverb til adjektiver som betegner sinnsstemning

inderlig

; sterk

8.4

forsterkende adverb

i bunn og grunn

; i egentlig forstand

forsterkende, især overført

9.1

om vanskelig tilstand

som man ikke ser bunn i eller utvei fra

; bunnløs

; grenseløs

9.2

om absolutt fravær av lyd

9.3

om søvn

som man ikke lett vekkes opp av

; fast

; sterk

9.4

om hemmelighet e.l.

som ikke røpes

; fullstendig

som har sin bunn (forholdsvis) langt nede (sett ovenfra)

EKSEMPLER

en dyp dal
en dyp brønn
et dypt hull
en dyp krukke
dyp søle
vi var kommet ut på dypt vann
dyp tallerken

| til forskjell fra flat tallerken

SITATER

her er lænestolene dybe

(Henrik Ibsen De unges forbund 70 1874)

| man synker bløtt og behagelig ned i dem
dybe lommer

(Henrik Ibsen Brand (1885) 64)
sneen [lå] dyb i dale og dækker

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 76 1879)
om aftenen forsøgte han at slukke sorgen i dybe bægre

(Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 72 1914)
i djupe sjøen

(Johan Bojer Folk ved sjøen 102 1929)
en dyp kløft sperrer veien

(Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)
[han] prøver å reise seg fra fluktstolen, men han er for mett og stolen er altfor dyp

(Lars Saabye Christensen Halvbroren 433 2001)
hun hadde på seg en sort kjole med dyp utringning

(Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)

1.1

om bevegelse

(forholdsvis) langt nedover

EKSEMPLER

et dypt bukk
bukke dypt
de sank dypt ned i sølen
grave, pløye dypt

SITATER

[villanden] dukker dybt i den mørke fjord

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 36)
bøj dig dybt og hils ham

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 110 1872)
pløj djupt, skal vi se hvem som vinner tilslut

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 165)
jeg graver dypere ned i skuffen

(Steffen R.M. Sørum Fundamentalt nå LBK 2002)

UTTRYKK

kikke (for) dypt i glasset/flasken

(være tilbøyelig til å) drikke (for) mye alkohol

bengelen …. saae ud …. at have kiget dybt i flasken

(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 452)
jf.

[mennene drakk] flittig og dypt

(Sigrid Undset Kransen 18 1920)
den kvelden hadde du kikket så dypt i glasset at fromheten sprakk

(Finn Carling Gjenskinn LBK 1994)

gripe dypt i lommen

se lomme

1.2

som befinner seg (forholdsvis) langt nede (i noe, under overflaten av noe)

EKSEMPLER

i absolutt komparativ

de dypere lag av jordsmonnet
dypt nede i dalen lå det fremdeles tåke

SITATER

hun sidder dybt i det med urostifterne

(Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 72 1874)

| har engasjert seg sterkt med
dybt i fjeldets øde nat vinker mig den rige skat

(Henrik Ibsen Digte 17 1875)
mosen djupt under snøen

(Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 13 1926)
han hørte ingen lyder utover elvebruset fra de to elvene som gikk dypt nede i hvert sitt dalføre

(Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
dypt nede i bevisstheten

(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)

UTTRYKK

ligge/stikke dypt

sjøfart, om fartøy

ha stort dypgående

ikke stikke dypt

overført, om person

mangle evne og alvor til grundig fordypelse

; være overfladisk

du vil aldrig komme til at stikke synderlig dybt; nogen stor sjæl får du ikke

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 153)

overført

være en sterk, etablert følelse eller egenskap

radikalismen stikker ikke dypt hos middelaldrende kvinner

(Geir Gulliksen og Håvard Syvertsen In vivo LBK 2004)
et langvarig forhold stikker dypt, uansett

(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
[noen gav] uttrykk for at Ingvilds vennlighet og godhet ikke stakk særlig dypt

(Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)

1.3

som strekker seg så langt i vertikal retning (regnet ovenfra og nedover) som en tilføyet bestemmelse angir

EKSEMPEL

brønnen er fire meter dyp

som strekker seg (forholdsvis) langt (i mer eller mindre horisontal retning) innover eller bakover (regnet fra ytterflaten, fremsiden av noe)

EKSEMPLER

en dyp grotte
dype smilehull
et dypt sår
en dyp nisje

SITATER

et dybt buevindu

(Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 7 1874)
dybe bugter

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 46)
dyb var hulen med smug og ganger

(Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 55 1870)
Pundersmuget var et smalt og dybt toetages hus

(Amalie Skram Samlede Værker II 364)
dype og løndomsfuldt susende skoger

(Nils Collett Vogt Digte i utvalg 97 1919)
blodet silte fra et dypt kutt i pannen

(Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
en skog [som er] flere kilometer dyp

(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)

2.1

militærvesen, om troppeformasjon

som har mange geledder (regnet fra fronten)

2.2

om bevegelse

som foregår i mer eller mindre horisontal retning langt innover eller inn gjennom noe (regnet fra ytterflate, fremside e.l.)

EKSEMPLER

han stakk nålen dypt inn i kjøttet
fienden trengte dypt inn i landet

SITAT

[Peer] går dybere ind i tågerne

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 257)

UTTRYKK

se dypt på noen

se alvorlig og gjennomtrengende på noen

[jeg ser] undertiden saa dypt paa hende – ind i hende formelig

(Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 68)

puste/ånde dypt

puste kraftig (inn)

sukke dypt

sukke langt nede fra lungene, etter en lang innånding (som uttrykk for bekymring, oppgitthet e.l.)

2.3

som adverb

langt inne i noe

EKSEMPEL

et drønn dypt inne fra gruvegangen

SITATER

jeg hørte granerne suse dybt derinde i skoven

(Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 18 1883)
i dag våget vi å holde på ballen og spille vårt spill. Vi la oss ikke bare dypt og mælet unna

(Rogalands Avis 14.06.2019/41)

| langt bak på banen

2.4

som strekker seg så langt innover eller bakover (regnet fra ytterflate eller fremside av noe) som en tilføyet bestemmelse angir

EKSEMPLER

værelset er fire meter dypt
såret var flere centimeter dypt
hyllen er 1,80 høy, 90 bred og 30 dyp

overført, om lag i, del av sinn, bevissthet

som hører til under overflaten (og til det mest særpregede, bestemmende i personligheten)

SITATER

hvor hæves atter i min dunkle hu den skat af glæde, der saa dybt er gjemt?

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 22)
lik safter steg dypt i hans sjæl hvert vaarens haap

(Nils Collett Vogt Digte i utvalg 66 1919)
de dype kilder i oss

(Jan Erik Vold Entusiastiske essays 57 (1965))
mitt dypeste ønske var å oppfylle ønskene hennes

(Frank O. Anthun Vaya con Dios LBK 2003)

3.1

også i absolutt komparativ, om lag eller klasse i et samfunn e.l.

som inntar en lav, beskjeden stilling, langt nede på den gjeldende (sosiale) rangstige

EKSEMPEL

befolkningens dypere lag

SITATER

[han har kavet seg frem] fra det dypeste venstre til at ha kultur og seksten aner

(Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 120)
[NN] har alltid hatt en viss sans for hvordan stemningen svinger i partiets dype rekker

(Dagbladet 1930/162/3/1)

3.2

brukt om moral, verdighet

langt ned(e)

EKSEMPEL

synke dypt

SITATER

i samme stund, som du fornedrer dig så dybt, i samme stund har du afført dig det herlige ry for lærdom og for veltalenhed

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 101 1873)
ak, dybt er Romas fald!

(Henrik Ibsen Catilina 80 1875)
jeg har min rod dybt nede i den almue, som her forhånes

(Henrik Ibsen En folkefiende 163 1882)
å, Kroll, – hvor dybt, – hvor lavt nede du står nu!

(Henrik Ibsen Rosmersholm 82 1886)
jeg staar dypt hos min forlægger for min næste bog

(Knut Hamsuns brev I 290)

| dypt i gjeld
jeg var ræd for at si dig, hvor dypt jeg var kommet ned

(Arnulf Øverland Brød og vin 78 1924)

om tone, stemme

som hører til langt nede på i registeret og har mørkt klangpreg

EKSEMPLER

dype toner
en dyp stemme, alt, bass

SITATER

min fader i de ældre aar [kunne] langtfra … gaae saa dybt med sin stemme som i de yngre

(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 138)
substantivert

en sangerinde, hvis røst havde den samme feil, som sang tyndt i det dybe, og lidt umyndigt i det høie og uden fylde i det hele

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 43)
dølen taler landets ret. Som den klare øx i skogen dybt og hjemligt klinger det

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 248)

| ekte, tilforlatelig
ute på gaten presser en dyp bass seg frem fra en forbikjørende bil

(Steffen R.M. Sørum Fundamentalt nå LBK 2002)

mest litterært, om mørke

ugjennomtrengelig, tett (likesom langt borte fra lyset nede i noe eller inne i noe)

SITATER

med de snebare fjeld og strande blev mørket dypere og dagene knappe og knugende triste

(Bernt Lie Mot Overmagt 168 1907)
indover i skogen faldt skyggen sval og dyp

(Sigrid Undset Husfrue 245 1921)
vi driver her på de høieste bredder, i den dybeste polarnat nogen har oplevet

(Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 514 1897)
det var rigtig en vakker nat. Saa dyb og stor og stille

(Otto Sverdrup Nyt Land I 43 1903)
jeg kaster bøtta ned i et dypt mørke

(Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)

5.1

om farge, fargetone

mettet

; intens

; mørk

EKSEMPLER

et stoff i dyp blå farge
en dyp rødfarge

SITAT

dyp burgunder

(Pia Edvardsen En velskapt pike 173 2024)

UTTRYKK

rødme dypt

[hun] rødmet dypt og senket blikket

(Aftenposten 25.10.1983/63)

overført

vanskelig å trenge til bunns i, forstå

; uutgrunnelig

EKSEMPEL

en dyp gåte

SITATER

vi ere bytte for en dyb list

(Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 90 1862)
det var som et dybt, et ufatteligt bud maned mig udenfor kirkens mur

(Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 14 1883)
en dyb feiltagelse

(Amalie Pettersen Pettersens 73 1911)

6.1

om øye, blikk

som vitner om alvor, tenksomhet, inderlighet

; tankefull

; sjelfull

SITATER

han kunde godt huske hende træk for træk og især de underlige dybe øine

(Alexander L. Kielland Fortuna 9 1884)
dybe alvorlige øjne

(Henrik Ibsen Lille Eyolf 9 1895)

6.2

også i absolutt komparativ, om sammenheng, mening e.l.

ikke umiddelbart iøynefallende

; skjult, underliggende og (samtidig) vesentlig, egentlig, avgjørende

EKSEMPLER

Ernst Sars har klarlagt den dype sammenheng i norsk historie
han er ikke religiøs i dypere forstand
lete etter en dypere mening

SITATER

den dybe mening er ikke til for disse herrer

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 40 1873)
[de] tænkte ikke meget over festens dybere betydning

(Alexander L. Kielland Fortuna 101 1884)
hvad tror du egentlig var den dybeste grund til, at Beate gik hen og endte sit liv?

(Henrik Ibsen Rosmersholm 69 1886)
her stikker noget dybere under, skal De se!

(Henrik Ibsen Bygmester Solness 68 1892)
hvad er Deres maal i dypere betydning?

(Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 246)
som om dette var livets dypeste mening

(Kirsti Blom Kitten LBK 2003)

overført, om person, personlighet

som med grundighet og alvor søker inn til det egentlige, vesentlige ved tingene

; grundig og inntrengende

; alvorlig

SITATER

Grack’en var en djup aand

(Peter Egge Inde i Fjordene 262 1920)
han er jo ikke netop en dyp kunstner

(Ronald Fangen Nogen unge mennesker 46 1929)

7.1

med særlig tanke på moralsk alvor, inderlighet og ekthet i følelser

| jf. dyptenkt

EKSEMPEL

en dyp natur

SITATER

Thjostulf er forfængelig og ingenlunde dyb

(Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 206 1862)
du ved ikke, hvor hun er dyb og stille og trofast

(Henrik Ibsen De unges forbund 71 1874)
[Jørgen Moes søster Beate] var et dypt, poetisk gemyt med et rikt stemningsliv

(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 7 Anders Krogvig)

7.2

også i absolutt komparativ, om åndsverk, tenkning e.l.

som behandler og evner å klarlegge det egentlige, vesentlige, innerste i tingene (og ikke bare holder seg til overflaten)

EKSEMPLER

en dyp og alvorlig bok
diktet er rikt på skjønne og dype tanker

SITATER

I tænker klogt og dybt, Håkon

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 30 1872)
dialektalt

Fruen fra Havet [dvs. Ibsens drama] snakker guddommelig dyft … det er en bog for folk, som paa forhaand er vant til at læse dybsindige digtelser

(Knut Hamsun Paa Turné 37)

| dypt
dialektalt

tænk naa ikke saa «dyft» over det

(Hans Jæger Syk kjærlihet 64 1893)
vi fandt dyp visdom i hendes ord

(Carl Schøyen Tre stammers møte 130 1919)
ironisk

når [visse kritikere] anmelder en bok med religiøs tendens, taler de gjerne om forfatterens «dype tanker»

(Samtiden 1934/673 Arnulf Øverland)

| fra artikkelen «Den kolde intellektualist og de dypere livsverdier»
[jeg fikk] en helt annen og dypere forståelse av kjærlighet mellom mennesker av motsatt kjønn

(Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
han kunne også bli stående i dyp ettertanke i mange timer om gangen

(Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)

UTTRYKK

sitte/gå i dype tanker

ha tanker som opptar en sterkt (så man glemmer alt omkring seg)

om inntrykk, sjelelig påvirkning e.l.

som går sterkt inn på en (og ofte virker smertelig)

; sterk og varig

EKSEMPLER

gjøre dypt inntrykk på noen
krenke, smerte noen dypt

SITAT

jeg har allerede et dybt intryk af det

(Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 173 1874)

8.1

om følelse, sinnsstemning, sinnstilstand

varmt og ekte følt

; inderlig

; intens

; oppriktig

EKSEMPLER

dyp smerte
dyp sorg
dyp bevegelse
nære dyp beundring for noen
dyp ærbødighet, respekt
være dypt fortvilet
være dypt beveget
føle dyp glede over noe
forakte noen dypt
føle seg dypt skuffet, dypt krenket
i absolutt superlativ, som kondolanse

vi ønsker å uttrykke vår dypeste medfølelse

SITATER

en dyb melancholie har bemægtiget sig min sjel

(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 86 Jørgen Moe 1829)
i længden måtte jo netop han dybest overse hende

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 434)
harmes dybt

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 66 1872)
jeg beklager dybt at hverken tid eller omstændigheder tillod mig selv at undersøge hans sag

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 309 1873)
[tror De, jeg holder av Dem] dybt nok til, at det vil vare livet ud?

(Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 183 1874)
[hun] saa med dybt mishag udover dækket

(Jonas Lie Rutland 22 1880)
ærlig talt, var det en dyb skuffelse

(Jonas Lie Gaa paa! 160 1882)
jeg tror ikke, han føler det så dybt

(Henrik Ibsen Lille Eyolf 47 1895)
du ta’r alle ting så smærteligt dybt, Irene

(Henrik Ibsen Når vi døde vågner 146 1899)
han glemte sin dype uvilje mot de to embedsbrødre

(Bernt Lie Mot Overmagt 51 1907)
emissæren blottet sit hode i dyp taksigelse

(Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 61 1919)
i absolutt superlativ

[ansiktet hadde et] skjær av smil selv naar hun som nu lyttet i dypeste alvor

(Nini Roll Anker Huset i Søgaten 73 1923)
da hun betrodde seg, var hun som vanlig fylt av både dyp lykke og svart sorg over forbindelsen

(Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
hun følte da en dyp ro og uutsigelig glede

(Finn Carling Øynene i parken LBK 2001)
i absolutt superlativ

jeg beklaget meg på det dypeste

(Bertrand Besigye Svastikastjernen 165 2004)

UTTRYKK

være kledd i dyp sorg

være kledd i helt sort sørgedrakt

8.2

om tilstand, forhold (som noen engasjerer seg i)

i høy, vesentlig grad

SITATER

han indlod sig meget dybt i vexelaffairer

(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 330)
om de ønsket det eller ikke, var de allerede dypt involvert i et nytt og ennå uoverskuelig fellesskap

(Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
jeg gikk enda dypere inn i rollen som dydig og ærbar muslimsk jente

(Nancy Herz Skal du ikke gifte deg snart? 164 2021)

8.3

som forsterkende adverb til adjektiver som betegner sinnsstemning

inderlig

; sterk

SITATER

[jeg er] dybt rystet ved hvad jeg her har måttet høre på

(Henrik Ibsen En folkefiende 168 1882)
du var jo dybt ulykkelig i dit ægteskab

(Henrik Ibsen Rosmersholm 78 1886)
undskyld! sa hun dybt forlegen

(Knut Hamsun Rosa 33 1908)
en dypt beruset arbeidsmann kommer ravende inn på et apotek

(Vilhelm Dybwad Retten er satt 134 1937)
jeg var dypt forelsket i henne

(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser 233 2010)

8.4

forsterkende adverb

i bunn og grunn

; i egentlig forstand

EKSEMPLER

være dypt uenig med noen
dypt urettferdig

SITATER

den dypt uanselige Pipervikens Strandgate

(Dagbladet 1931/187/9/6)
Gud, hvor han var vakker, et fruentimmer kan aldrig bli saa dybt vakker

(Jonas Lie Faste Forland 65 1899)

| i egentlig, virkelig forstand vakker
en dypt alvorlig misforståelse

(Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)

UTTRYKK

i dyp(este) neglisjé

se neglisjé

forsterkende, især overført

9.1

om vanskelig tilstand

som man ikke ser bunn i eller utvei fra

; bunnløs

; grenseløs

EKSEMPLER

dyp nød
i den dypeste elendighet
leve i dyp fattigdom

9.2

om absolutt fravær av lyd

EKSEMPEL

dyp stillhet

SITATER

havde kuglen stanset et dyrs liv i dybeste fred og stilhed?

(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 253 1904)
vi passerte Stensparken i dyp taushet

(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)

9.3

om søvn

som man ikke lett vekkes opp av

; fast

; sterk

SITAT

en dyb og lang søvn

(Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 242 1896)

9.4

om hemmelighet e.l.

som ikke røpes

; fullstendig

EKSEMPEL

dette må være en dyp hemmelighet

SITATER

hvem hun var, var en endu dybere hemmelighed

(Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 296 1896)
jeg fandt, hvad der måtte holdes i den dybeste hemmelighed, et sågodtsom ruineret hus

(Henrik Ibsen Samfundets støtter 104 1877)
et varsel om den dypeste fortrolighet

(Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 214 1996)

Staten

Private stiftelser

Ordbokens brukere