distributiv
adjektiv
MODERAT BOKMÅLdistributivt, distributive 
nøytrum
distributivt
flertall
distributive
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[distri´b:utiv]
ETYMOLOGI
fra fransk distributif, av latin distributivus 'som fordeler, deler ut'; jf. distribuere; jf. suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
som gjelder fordeling på ulike deler eller enheter
EKSEMPEL
-
distributiv rettferdighet
UTTRYKK
stå distributivt
grammatikk, om tallord
fungere som distributivt tallord
distributivt tallord
grammatikk
tallord som (i visse språk) brukes for å betegne så eller
så mange til hver eller om gangen
distributiv konjunksjon
grammatikk
| jf. dels ___ dels ___