Det Norske Akademis Ordbok

disharmonere

disharmonere 
verb
UTTALE[di´sharmonerə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
se dis- og harmonere
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 danne disharmoni, misklang, uharmonisk klang
 | jf. dissonere
SITAT
  • det [er] lettere å skille ut stemmene hvis de disharmonerer enn når de smelter sammen
     (Børre Qvamme Musikk 62 1944)
2 
ikke harmonere
; passe dårlig sammen
SITAT
  • Vestbanestationen [i Kristiania] kommer til at disharmonere med eller blive et brud paa raadhusplanens ide
     (Aftenposten Aften 29.05.1915/1)