Det Norske Akademis Ordbok

doktorand

doktorand 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; doktoranden, doktorander
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
doktoranden
ubestemt form flertall
doktorander
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dåktora´nd]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin doctorandus, gerundiv til doctorare 'erverve doktorgrad'; se doktorere
BETYDNING OG BRUK
utdanning
 person som forsvarer egen doktoravhandling under disputas
SITATER
  • doktoranden hadde holdt på sitt [under disputasen]
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 177 1952)
  • jf.
     
    [i feltet fra embetseksamen til forskningsfront] har vi ennu ikke fått noe ordnet «doktorand»-studium, og dette representerer en av våre aller største hindringer for en tilfredsstillende forskerrekruttering
     (Minervas kvartalsskrift 1965/4/432/1)
  • både doktorand og publikum moret seg høylydt
     (Philip Houm Kjærlighet og kamp 249 1986)
  • en pastoral duett mellom en brekende doktorand og hans ullkledde opponent
     (Georg Johannesen Moralske tekster 227 1994)
  • professoren holdt en kort tale til sin doktorand
     (Lars Saabye Christensen Magnet 358 2015)