disiplinere
verb
MODERAT BOKMÅLdisiplinerte, disiplinert, disiplinering 
preteritum
disiplinerte
perfektum partisipp
disiplinert
verbalsubstantiv
disiplinering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[disipline:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk discipliner, av middelalderlatin disciplinare 'undervise, forme' til latin disciplina, jf. disiplin
BETYDNING OG BRUK
1
venne til, øve opp i, holde under disiplin
| jf. disiplinert
EKSEMPEL
-
disiplinere troppene
SITATER
-
barnet … må disiplineres eller lære å tilpasse seg
-
industriell disiplinering av massene
-
[forfatteren] forsøker å påvise hvordan den franske staten ønsket å disiplinere sine undersåtter(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 167 2004)