Det Norske Akademis Ordbok

disiplinert

disiplinert 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[disipline:´rt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av disiplinere
BETYDNING OG BRUK
som utviser disiplin
; lydig
; behersket
SITATER
  • uroen steg i menneskenes sinn, i landets politikk, i kirkens disiplinerte rekker
     (Kari Gløersen John Myhre og hans kone 247 1935)
  • den lokale representanten fulgte disiplinert partikontorets direktiv
     (Kjersti Ericsson Far og mor 23 1998)
  • soldatene … var sterke, disiplinerte og lydige
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 53 2004)
  • vanligvis var han meget disiplinert i forhold til alkohol
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
  • hun jobbet disiplinert og trente så mye som kroppen hennes tålte
     (Halvor Mjaugedal Historien om Ada Hegerberg 88 2023)