Det Norske Akademis Ordbok

diplomati

diplomati 
substantiv
BØYNINGet; diplomatiet, diplomatier
UTTALE[diplomati:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk diplomatie, avledet av diplomatique; jf. diplomatisk
BETYDNING OG BRUK
1 
det å føre forhandlinger med andre stater på vegne av egen stat
SITATER
  • i 1905 hadde Nansens uoffisielle og private diplomati vært effektivt
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • [mange mente at] Hitler kunne kontrolleres ved hjelp av diplomati og internasjonale avtaler
     (Bernt Rougthvedt Dødsspillet LBK 2012)
1.1 
overført
 det å (forsøke å) løse konflikt (uten bruk av vold)
SITATER
  • ved stille diplomati hadde [han] løst den umulige oppgaven å få samlet de to forfatterforeningene
     (Ebba Haslund Med vingehest i manesjen 137 1989)
  • Alf trodde et øyeblikk han hadde forandret seg, ville ty til diplomati [istedenfor å bruke vold]
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
1.2 
overført
 smidighet og fleksibilitet (i oppførsel, opptreden)
 | jf. diplomatisk
SITATER
  • den slags lar sig reparere med en smule verdensklokskap og diplomati
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 136 1923)
  • samliv er krav og kompromiss, tilpasning og diplomati
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
2 
etat som besørger et lands diplomatiske representasjon
; stab av diplomater
 | jf. utenrikstjeneste
EKSEMPLER
  • gå inn i diplomatiet
  • gjøre karriere i diplomatiet
SITATER
  • jorden formaar ikke mere at bevare sine hemmeligheter. Snart ligger det hele kartlagt og utforsket. Løvene blir husdyr, sælhundene svømmelærere og slangerne gaar over i det finere diplomati
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 93 1927)
  • norsk diplomati forsøkte å begrense virkningene av den kanadiske beslutningen
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
  • bordplassering i diplomatiet har gjennom historien skapt problemer
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)