Det Norske Akademis Ordbok

etat

etat 
substantiv
BØYNINGen; etaten, etater
UTTALE[eta:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk état, av latin status; samme ord som stat
BETYDNING OG BRUK
administrasjon
 gren av forvaltningen, (den offentlige) administrasjonen
 | jf. politietat, postetat, tolletat
EKSEMPLER
  • de kommunale etater
  • en statlig etat
SITATER
  • en funksjonær som stelte med økonomien i en eller annen etat i staten eller kommunen
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • jeg ble kastet ut av etaten for en fillesak, etter tjuefem år med plettfri tjeneste
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)