Det Norske Akademis Ordbok

diffamere

diffamere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdiffamerte, diffamert, diffamering
preteritum
diffamerte
perfektum partisipp
diffamert
verbalsubstantiv
diffamering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[difame:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk diffamer, av latin diffamare, av dif- og fama 'ry, rykte'; jf. famøs, infam
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 baktale
; bringe i vanry
2 
litterært
 bringe skam over
; vanære
 | jf. defamere
SITATER
  • Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 196
  • kampen for å diffamere politiske motstandere
     (Morgenbladet 1975/84/2/7)
  • den difamerende okkupasjonen med alle dens lydrikeattributter
     (Hans Fredrik Dahl Quisling (2012) 527)