Det Norske Akademis Ordbok

depositum

depositum 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; depositumet, depositum eller depositumer eller depositaInformasjon
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
depositumet
ubestemt form flertall
depositum eller depositumer eller depositaInformasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[depo:´situm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin depositum, substantivert adjektivisk perfektum partisipp i nøytrum av deponere; se deponere
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
 gjenstand som blir deponert for oppbevaring
pengebeløp eller annen verdi som blir deponert som sikkerhet for noe
SITATER
  • havde jeg bare fåt otte dages frist til at område mig. Alle deposita skulde da været indløste
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 97 1896)
  • jeg har betalt depositum og husleie for tre måneder
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
  • hun sa [huseieren] kunne beholde depositumet
     (Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
  • jeg ba om å få låne en bensinkanne. – Vi tar et depositum på kroner 150, svarte hun
     (Stig Holmås Flukten fra kemneren LBK 1992)
pengebeløp som man betaler for tjeneste og får tilbake etter bruk av tjenesten
EKSEMPLER
  • verdisaker kan låses inn i en oppbevaringsboks mot et depositum på 20 kroner
  • det kreves to måneders depositum ved overrekkelse av nøkkelen til utleieleiligheten