Det Norske Akademis Ordbok

denotere

denotere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdenoterte, denotert, denotering
preteritum
denoterte
perfektum partisipp
denotert
verbalsubstantiv
denotering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[denote:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin denotare 'merke, betegne, utpeke'; se også denotasjon og denotativ
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 betegne
 | til forskjell fra konnotere og referere til
SITAT
  • i tillegg til det denoterte budskap finnes det her også et konnotert
     (Karin Gundersen Roland Barthes 43 1989)