Det Norske Akademis Ordbok

demonologi

demonologi 
substantiv
BØYNINGen; demonologien
UTTALE[demonologi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av demono-, til gresk daimon; se demon; og -logi
BETYDNING OG BRUK
religion, teologi
 læren om onde ånder og djevler
 | jf. teologi
SITATER
  • astronomiske og zoologiske problemer omvekslende med kemiske og fysiologiske, politik og statsøkonomi, historie og anekdoter, teologi, teosofi, dæmonologi, poesi og teater, personalia og erindringer, stemnings- og overbevisningsudbrud … alt indenfor de samme to perme
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 233)
     | om Strindbergs «En Blå Bok»
  • et mindre arbeid om demonologien i Det nye testamente viser ikke bare en omfattende lærdom, men også en fin forståelse av et egenartet stoff
     (VG 27.12.1962/3)
  • den middelalderlige demonologis villmann var et uhyre med erotisk og destruktiv makt – en jordånd beslektet med faun, satyr og kentaur
     (VG 13.11.1971/24)
  • den historiske Drakula, Vlad Tepes, har fått et dystert ettermæle i den europeiske demonologi
     (Aftenposten 23.03.1996/9)
  • i senmiddelalder og renessanse vokste djevellæren til en fullt utviklet demonologi
     (Morgenbladet 11.11.2011/1/25)