vektor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vektoren, vektorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vektoren
ubestemt form flertall
vektorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve´ktor]
ETYMOLOGI
fra latin vector 'bærer', avledet av vehere 'føre'
BETYDNING OG BRUK
1
matematikk, fysikk
størrelse med både tallverdi og retning, symbolisert med
en pil av en viss lengde
2
biologi, medisin
organisme (f.eks. insekt) som overfører et smittestoff
SITAT
-
en sykdomsgruppe som overføres av såkalte «vektorer», vanligvis insekter(Verdens Gang 1947/149/4/1)