Det Norske Akademis Ordbok

vektor

vektor 
substantiv
BØYNINGen; vektoren, vektorer
UTTALE[ve´ktor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin vector 'bærer', avledet av vehere 'føre'
BETYDNING OG BRUK
matematikk, fysikk
 størrelse med både tallverdi og retning, symbolisert med en pil av en viss lengde
biologi, medisin
 organisme (f.eks. insekt) som overfører et smittestoff
SITAT
  • en sykdomsgruppe som overføres av såkalte «vektorer», vanligvis insekter
     (Verdens Gang 1947/149/4/1)