Det Norske Akademis Ordbok

defigurasjon

defigurasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; defigurasjonen, defigurasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
defigurasjonen
ubestemt form flertall
defigurasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[defiguraʃo:´n], [de:´figuraʃon]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til defigurere etter mønster av figurasjon; jf. latin defiguratus 'misdannet'
BETYDNING OG BRUK
misdannelse
; vansiring
; deformasjon
SITAT
  • en defigurasjon av den gode formen
     (op.no (Østlands-Posten) 19.10.2011)